Dette er lockout

Disse er omfattet av lockoutvarselet: Ansatte på OLF-avtalene (Oljeindustriens landsforening) operatør/boring/forpleiningsavtalen (med Industri Energi) og Sokkelavtalen (med SAFE).

Hensikten med en lockout er en utvidelse og dramatisering av arbeidskonflikten. Konflikten blir også kostbar for staten ved at arbeidsgiversiden stenger ned olje- og gassproduksjon på de innstallasjonene som er omfattet av konflikten.

Ved lockout gjelder de samme regler som ved streik. Kontakt lokal tillitsvalgt for nærmere opplysninger om opptreden og økonomiske forhold i forbindelse med streik/lockout.

Tvungen lønnsnemd
OLF ønsker med sin lockout å provosere frem en tvungen lønnsnemnd fra regjeringen for å få slutt på den pågående lovlige streiken.

Tvungen lønnsnemnd er i norsk arbeidsliv et tvangstiltak som myndighetene kan iverksette for å stoppe en pågående arbeidskonflikt. Tvungen lønnsnemnd iverksettes ved særlover etter forslag fra regjeringen til Stortinget. Samtidig oppfordres partene til å avslutte aksjonene (streik eller lockout) umiddelbart, selv om det kan ta litt tid før Stortinget får behandlet loven.

Dersom Stortinget ikke er samlet kan regjeringen vedta tvungen lønnsnemnd gjennom en provisorisk anordning.

Ved tvungen lønnsnemnd innsettes Rikslønnsnemnda. Lønnsnemnda er oppnevnt av Regjeringa og begge partene er med. Det vedtaket lønnsnemnda gir er bindende resultat for tariffoppgjøret for begge parter. Saken kan ikke bringes inn for andre organer etter at den har vært behandlet av tvungen lønnsnemnd.

Internasjonale konvensjoner som verner streikeretten setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd. Slik disse tolkes, er det bare adgang til å gripe inn i arbeidskonflikten dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen («vitale samfunnsinteresser»).

Norge er blitt kritisert for å ha ofte benyttet seg av brede og lite restriktive kriterier for å iverksette tvungen lønnsnemnd, blant annet av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen.